Ryggplager
Vi møter mange pasienter med smerter i ryggen. Dette kan være akutte smerter eller mer langvarige plager.
Her kommer litt informasjon om de vanligste ryggplagene som vi møter i klinikken vår. Er du usikker på hvorfor du har vondt eller lurer på hva du burde gjøre fremover så gir vi deg gjerne råd over telefon eller mail. Husk at ryggen vår er sterk og at den tåler mye!
Om du kjenner deg igjen på noen av punktene under kan det være lurt å bestille en time for vurdering og behandling for å lette plagene dine:
Hva kan det være?
Ryggsmerter som varer i mer enn 12 uker betegnes som langvarige ryggsmerter. 80 – 90 % av pasientene med disse plagene går inn under kategorien uspesifikke ryggsmerter.
Symptomer: I mange tilfeller er det vanskelig å si hvor eksakt ryggsmertene kommer fra. Det kan komme fra flere strukturer i og rundt ryggsøylen. Der en ikke finner en tydelig årsak til smerten, får man ofte diagnosen uspesifikke ryggsmerter. En vond rygg er sjelden farlig. Det er ikke alltid noe klar årsak til hvorfor smertene oppstår. Det kan være over- eller underbelastning eller feilbelastning. Symptomene kan variere, men smerte, stivhet og innskrenket bevegelighet er vanlig.
Hvem får det? Alle kan få ryggsmerter!
Behandling: Ryggen leges raskest ved at vi er i mest mulig normal, og variert aktivitet. Det er lurt og ikke ligge for lenge av gangen, og man kan gjerne ta smertestillende medikamenter. Ved en fysikalsk undersøkelse kan man få oversikt over svak og stram muskulatur i området. Behandlingen vil deretter bestå av veiledning innen øvelser/ trening, bløtvevsbehandling ( massasje, dry needling), kinesiotape, holdningsanalyse og rådgivning.
Symptomer: Smerter i korsryggen med eller uten stråling ut til hoften, lyske eller bakside lår. Ofte er alle bevegelser smertefulle og begrenset.
Hvem får det? Akutte ryggsmerter er vanligst i aldersgruppen 20-55 år. Det kan for eksempel komme etter tunge løft der en forstrekker muskulaturen.
Behandling: Behandling er ofte unødvendig i akuttfasen. Forsøk å være så mye i aktivitet som mulig. Oppretthold et normalt aktivitetsnivå. Et varmeomslag kan få muskulaturen til å slappe bedre av og gi smertelindring. Små bevegelser i bekkenet er også med på å «lirke ryggen litt på plass».
Om smertene vedvarer over lengre tid er det lurt å oppsøke en fysioterapeut eller kiropraktor!
Symptomer: Et prolaps vil si at skiven mellom ryggvirvlene dine siver ut. I noen tilfeller vil skive trykk på omkringliggende nerverøtter og dette kan føre til smerter/utstrålinger nedover i beinet, nummenhet og kraftsvikt.
Hvem får det? Prolaps er vanlig. Mange har det uten at det gir noen symptomer. Det kan være en sammenheng mellom mye løfting og gjentatte vridninger over tid, men man ser også at tilstanden kan være arvelig betinget. Ved akutte ryggsmerter så er det kun 5 – 10 % som er grunnet en irritasjon av en nerverot i ryggen.
Behandling: Man bør unngå løfting og gjentatte vridninger av ryggen. Det er viktig å styrke muskulaturen i ryggen. Hos fysioterapeuten/ kiropraktor kan du få øvelser og løse opp i stram muskulatur. Man kan også bruke traksjoner, tapeteknikker eller varmebehandling. Forsøk på egenhånd å opprettholde et så normalt aktivitetsnivå som mulig.
Symptomer: Artrose rammer primært leddbrusken (mellomvirvelskiven) i ryggen. Symptomene er individuelle, men innebærer ofte stivhet, smerter og funksjonsnedsettelse i ryggen. Ofte ser man også isjasliknende symptomer.
Hvem får det? Artrose er den hyppigest leddlidelsen, og ses oftest hos de over 60 år.
Behandling? Man har klart å bevise at brusken til en viss grad kan bygge seg opp igjen ved korrekt trening. Trening er derfor den viktigste behandlingsformen for artrosepasienter. Du kan få hjelp av fysioterapeuten/ kiropraktor til å lage et egentreningsprogram som vil lindre symptomer og bedre funksjonen i ryggen.
Symptomer: Slitasje og forkalkninger i ryggens ledd er med på å redusere spinalkanalens størrelse. Ryggsmerter, morgenstivhet, utstrålende smerter, lammelser og kraftsvikt er ofte symptomene på spinal stenose. Smertene lindres når man bøyer seg fremover.
Hvem får det? Tilstanden ses ofte hos de eldre i befolkningen.
Behandling? Hovedsakelig benyttes øvelser/trening for å styrke ryggfunksjonen. Andre behandlingsmetoder kan også benyttes ut fra den enkeltes plager.
Symptomer: Mange kan ha små skjevheter i ryggen uten at det gir plager. Ved skoliose er det ofte større skjevheter i ryggen som tidvis kan gi smerter og ubehag. De fleste klarer likevel å leve normalt til tross for sin diagnose. I noen tilfeller kan man oppleve innskrenket bevegelighet og pustevansker, da bør man kontakt lege.
Hvem får det? Ofte er tilstanden medfødt. Skjevheten kan forandre seg etter hvert som man vokser. 0,5-3 % av alle barn har skoliose, men bare en tiendedel trenger behandling.
Behandling? Smerter og ubehag kan holdes i sjakk ved hjelp av trening. Man kan også bruke tid på å løse opp i stiv muskulatur i ryggen.
Symptomer: Bechterev rammer kroppens store ledd. Man opplever gradvis økende smerter og stivhet i rygg og bekken. Nattesmerter og morgenstivhet er vanlig. Smertene bedres ofte i løpet av dagen.
Hvem får det? Bechterev er en arvelig autoimmun reumatisk bindevevssykdom. Den Forekommer hyppigere hos menn.
Behandling: Om man har bechterev bør man følges opp av en reumatolog. Der vil en kunne få medikamenter som er demper smertene. I tillegg er trening en viktig del av behandlingen. Det er viktig å styrke opp muskulatur; særlig i rygg. Her kan en fysioterapeut hjelpe deg med å lage et egentreningsprogram.
Vi er opptatt av at du skal føler deg godt ivaretatt hos oss! Vi setter av god tid til undersøkelse og behandling slik at effekten av behandlingen blir god og langvarig.